trimmer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; trimmeren, trimmere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trimmeren
ubestemt form flertall
trimmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri`m:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
mest som sisteledd i sammensetninger
person som trimmer, fordeler
last i skip, på fly
| jf. kulltrimmer
2
mest som sisteledd i sammensetninger
person som har oppsyn med, ansvar for å holde, bringe
noe i orden
| jf. trimme, lanternetrimmer
4
person som trimmer
; mosjonist
SITATER
-
de fleste trimmere nøyer seg vel ikke med turliv?(Aftenposten 1968/12/5/4)
-
[et] trikotfantom … instruerte trimmerne, fortalte dem når de skulle tråkke raskt og når de fikk lov til å slakke trykket på pedalene(Kyrre Andreassen Svendsens catering 72 2007)