Det Norske Akademis Ordbok

trimmer

trimmer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; trimmeren, trimmere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
trimmeren
ubestemt form flertall
trimmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tri`m:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk trimmer; avledet av trimme med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
mest som sisteledd i sammensetninger
 person som trimmer, fordeler last i skip, på fly
 | jf. kulltrimmer
mest som sisteledd i sammensetninger
 person som har oppsyn med, ansvar for å holde, bringe noe i orden
mest som sisteledd i sammensetninger
 maskin som trimmer
person som trimmer
; mosjonist
SITATER
  • de fleste trimmere nøyer seg vel ikke med turliv?
     (Aftenposten 1968/12/5/4)
  • [et] trikotfantom … instruerte trimmerne, fortalte dem når de skulle tråkke raskt og når de fikk lov til å slakke trykket på pedalene
     (Kyrre Andreassen Svendsens catering 72 2007)