Det Norske Akademis Ordbok

morfar

morfar 
substantiv
UTTALE[mo´rfar]Uttale-veiledning
BETYDNING OG BRUK
mann i forholdet til sin datters barn
; mors far
 | jf. farfar, bestefar
SITATER
  • jeg tenkte på den mega glassfiberstanga som jeg hadde fått av morfar til jul
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 44 1993)
  • mormor har selvsagt bare hatt én sexpartner, morfar
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
  • både min farmor og min morfar kunne sitte og sutte på sukkerbiter mens de drakk kaffe
     (Karl Ove Knausgård Om vinteren 182 2015)
  • ungene er ikke med, de venter hos mormor og morfar
     (Tina Åmodt Den andre moren 11 2023)