Det Norske Akademis Ordbok

farfar

farfar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mann i forholdet til sin sønns barn
; fars far
 | jf. bestefar, morfar
SITATER
  • din farfar ej du hevner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 203)
  • jeg husker ikke så mye av min farfar
     (Espen Haavardsholm Øst for Eden 207 2000)
  • Ole Jacob Hofmos farfars farfars farfars farfar var Hans Michelsen Ovlien (født 1636), far til Michel Soot (1664–1712)
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 426 2000)
  • de døde lever videre i mine forestillinger om dem, sa han. – Farmor. Farfar. Mormor. Morfar. De lever
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye 77 2001)
  • vesle Olav begynte å lengte så gruelig etter farfaren [kong Magnus]
     (Ove Røsbak Margrete, Nordens dronning 170 2002)
  • både min morfar og min farfar var bønder
     (Stig Holmås Trommeslageren fra Tourigo 106 2005)
  • Harald er konge i Norge fordi farfaren hans ble konge for over hundre år siden
     (Kristin Storrusten Konge! 14 2022)