bestefar - Det Norske Akademis ordbok

bestefar

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

tilsvarer nederlandsk bestevader; første ledd etter den eldre skikken å bruke god (jf. dialektalt gofar) og beste som tiltaleformer til slektninger og venner; jf. bestemor og besten

BETYDNING OG BRUK

far til ens far eller mor

; farfar eller morfar

EKSEMPEL

han var bestefar til fire

SITATER

spøkefullt

mangen doktrinær rabulist går lidt efter lidt over til at bli bedstefar til sig selv

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 311)
dialektalt

jeg er gromjenta hass bestfar

(Ingeborg Refling Hagen Himmeriks hellesten 5 1935)
Ask halte og dro i bestefaren

(Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 89 1954)
den ene bestefaren min kom fra Karunki i Tornedalen

(Hans Kr. Eriksen Vandrere i grenseland 89 1973)
min bestefar på farssiden var fra Ringerike

(Odd Børretzen Noen ganger er det all right og andre tekster 26 1997)

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere