Det Norske Akademis Ordbok

bestefar

bestefar 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
tilsvarer nederlandsk bestevader; første ledd etter den eldre skikken å bruke god (jf. dialektalt gofar) og beste som tiltaleformer til slektninger og venner; jf. bestemor og besten
BETYDNING OG BRUK
far til ens far eller mor
; farfar eller morfar
EKSEMPEL
  • han var bestefar til fire
SITATER
  • spøkefullt
     
    mangen doktrinær rabulist går lidt efter lidt over til at bli bedstefar til sig selv
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 311)
  • dialektalt
     
    jeg er gromjenta hass bestfar
     (Ingeborg Refling Hagen Himmeriks hellesten 5 1935)
  • Ask halte og dro i bestefaren
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 89 1954)
  • den ene bestefaren min kom fra Karunki i Tornedalen
     (Hans Kr. Eriksen Vandrere i grenseland 89 1973)