Det Norske Akademis Ordbok

moralist

moralist 
substantiv
BØYNINGen; moralisten, moralister
UTTALE[morali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk moraliste; jf. moral og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
mest litterært, ofte nedsettende
 moralforkynner
SITATER
  • en tråkig moralist
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 209)
  • [Holberg] opfattede og forsvarede sin opgave som moralistens, han vilde reformere sit samfund
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 111)
  • mørke moralister [får] huske paa, at [malerkunsten] var ogsaa tænkt bevidst som en pamflett mot byens lille leende befolkning!
     (Olaf Bull Ignis ardens 29 1932)
  • like snerpete som de gamle borgerlige moralistene
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • verden er full av sentimentale moralister, og noe mer usmakelig enn sentimentalitet koblet til moralisme er det vanskelig å finne
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 7 2022)
2 
person som beskriver menneskelige seder og egenskaper
SITAT
  • «moralist» [er] brukt her i verdigste, mest positive betydning: en som bryr seg om menneskesjelens velferd
     (Karin Gundersen Roland Barthes 12 1989)