Det Norske Akademis Ordbok

montør

montør 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; montøren, montører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
montøren
ubestemt form flertall
montører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[måntø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk monteur; jf. montere og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
ofte som sisteledd i sammensetninger
 person som er fagutdannet i og har sitt levebrød av å utføre montering av (teknisk) utstyr
EKSEMPEL
  • elektrisk montør
SITAT
  • jeg fant alarmboksen gjemt bak døra, jeg hadde etter hvert lært meg hvor montørene … liker å sette dem opp
     (Jo Nesbø Hodejegerne LBK 2008)