installatør
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; installatøren, installatører 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
installatøren
ubestemt form flertall
installatører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[instalatø:´r]
ETYMOLOGI
fra fransk installateur, avledet av installer, av middelalderlatin installare; se installere;
jf. suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
1
person som utfører (elektriske) installasjoner
; montør
SITAT
-
installatørene … la siste hånd på lysanlegget
2
kunst
kunstner som beskjeftiger seg med installasjoner, installasjonskunst
SITAT
-
det kom folk som kalte seg installatører, og mot slutten av 1980-tallet dukket det opp en blek ung mann som kalte seg videokunstner og dataoperatør