Det Norske Akademis Ordbok

montering

montering 
substantiv
BØYNINGen; monteringen, monteringer
UTTALE[månte:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til montere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å montere(s)
SITATER
  • den ene turbinen er under montering
     (Morgenbladet 1927/284/6/5)
  • montering av automatisk garasjeport
     (Erlend Loe Fvonk LBK 2011)
2 
smykkeinnfatning
 | jf. montere