Det Norske Akademis Ordbok

monoplan

monoplan 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; monoplanet, monoplaner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
monoplanet
ubestemt form flertall
monoplaner
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
av mono- og -plan; til fransk planer 'gli, sveve', etter mønster av biplan
BETYDNING OG BRUK
flyvning, om eldre forhold
 fly med ett sett vinger
; endekker
 | jf. biplan
SITATER
  • flyveapparaterne (endækkere og todækkere, monoplaner og biplaner)
     (Samtiden 1913/294 Johan Falck Anderssen)
  • her er en vrimmel av aeroplaner … fra de store Farman-biplaner til de lette smaa monoplaner
     (Sven Elvestad Aar og dag 107 1913)