monoplan substantiv BØYNINGet; monoplanet, monoplaner genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall monoplanet ubestemt form flertall monoplaner ETYMOLOGI av mono- og -plan; til fransk planer 'gli, sveve', etter mønster av biplan BETYDNING OG BRUK flyvning, om eldre forhold fly med ett sett vinger ; endekker | jf. biplan SITATER flyveapparaterne (endækkere og todækkere, monoplaner og biplaner) (Samtiden 1913/294 Johan Falck Anderssen) her er en vrimmel av aeroplaner … fra de store Farman-biplaner til de lette smaa monoplaner (Sven Elvestad Aar og dag 107 1913)
