Det Norske Akademis Ordbok

endekker

endekker 
substantiv
BØYNINGen; endekkeren, endekkere
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av dekk med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
flyvning, mest om eldre forhold
 fly med ett sett vinger
 | til forskjell fra dobbeltdekker
SITAT
  • en stor gul endækker kom rett over aasen, saa lavt, at vi saa tydelig de to mænd, som sad i den
     (Aftenposten 22.10.1914/5 Øvre Richter Frich)
     | fra kjellerføljetongen «Havets øine»