Det Norske Akademis Ordbok

biplan

biplan 
substantiv
BØYNINGet; biplanet, biplaner
ETYMOLOGI
av bi- og -plan, til fransk planer 'gli, sveve'; jf. aeroplan
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 fly med to sett vinger
; dobbeltdekker
 | til forskjell fra monoplan
SITATER
  • her er en vrimmel av aeroplaner … fra de store Farman-biplaner til de lette smaa monoplaner
     (Sven Elvestad Aar og dag 107 1913)
  • det var kulsorte biplaner av en uhyre størrelse
     (Øvre Richter Frich De sorte gribbe (1914) 16)
  • neste dag tok han med flysertifikatet og svingte seg opp i et 40 år gammelt biplan fra mellomkrigstiden
     (VG 06.08.1979/34)