monogenese
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monogene:`sə]
BETYDNING OG BRUK
1
det at typer av noe (f.eks. språk eller mennesket) har
utviklet seg fra ett opphav
| til forskjell fra polygenese
1.1
religion
(læren om) det at mennesket nedstammer fra ett opphav,
én urform, ett ur-par (især Adam og Eva i de abrahamittiske religioner)