monastisisme
substantiv
BØYNINGen; monastisismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monastisismen
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
religion
(institusjonalisert) religiøs praksis, livsform strukturert
etter en regel, som innebærer tilbaketrukkethet
fra verden, og ofte med asketisk preg
| jf. klostersamfunn, orden
EKSEMPEL
-
vesterlandsk monastisisme
SITAT
-
Aljosa, som representerer russisk monastisisme, forlater klosteret og vender tilbake til verden utenfor