Det Norske Akademis Ordbok

monark

monark 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; monarken, monarker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monarken
ubestemt form flertall
monarker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mona´rk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin monarcha, gresk monarkhes; jf. monarki og prefikset mon-
BETYDNING OG BRUK
1 
statsoverhode i et monarki
 | jf. dynast
SITATER
  • paa samme tid [dvs. litt før år 1700] besteg … 3 unge monarker Polens, Russlands og Danmarks throner
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 229)
  • purpursmykkede monarker
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 30)
  • overført, om konge blant dyr
     
    så fornemme er disse monarker at de bærer kongekroner: løven har sin manke, ørnen sin fjærkledning
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 47 1938)
  • knapt noen annen europeisk monark var så glad i sin hermelinskåpe som Oscar II
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II 52 2004)
  • ved stortingsmiddagen i begynnelsen av oktober uttrykker monarken stor tilfredshet med signingsreisene
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 238 2022)
  • Haralds farfar, kong Haakon, sa en gang at en monark enten er død eller frisk. Med det mente han at en konge må fortsette å gjøre jobben sin så lenge han lever
     (Kristin Storrusten Konge! 60 2022)
  • [Elizabeth II] skulle egentlig ikke arve tronen, men endte opp som britenes lengstsittende monark
     (Dagen 10.09.2022/6–7)
2 
zoologi
 fugl i familien monarker
2.1 
i flertall
 
monarker
 familie av fargerike, insektetende spurvefugler med fjærtopp på hodet og svært lang stjert
 | vitenskapelig navn Monarchidae
3 
zoologi
 dagsommerfugl med rødbrune vinger med svarte ribber og hvitflekkete, svart kant
 | vitenskapelig navn Danaus plexippus