MODERAT BOKMÅLen; mollen, moller
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mollen
ubestemt form flertall
moller
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
via tysk Moll fra middelalderlatin molle, nøytrum av mollis 'bløt'; ordparet dur–moll har sitt utspring i middelalderens
latinske betegnelser for tonene B og H, som henspiller på notasjonsmåtens
(fortegnets) fasong. Tonen B (B♭) ble kalt b molle (også b rotundum) 'den bløte
(avrundede) b'. Tonen H (B♮), ble kalt b
durum (også b quadratum) 'den harde (kantete) b'. Molltonearten på C inneholder
B♭ (b molle), mens durtonearten på C inneholder B♮ (b durum). Navnene på de to B-tonene har så gått over til å
betegne tonearttypene
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
EKSEMPLER
-
stykket går i moll
-
a-moll
SITATER
-
han vidste, at Hans blot kunde tre akkompagnementer; et i moll og to i dur
-
musikken skifter fra moll til dur, og trombonene kommer inn over de lange, blanke strykeakkordene(Eivind Buene Allsang LBK 2012)
UTTRYKK
2
overført
klangfarge som (i klassisk og romantisk musikk) kan vekke
eller uttrykke vemod, melankoli
| til forskjell fra dur
SITATER
-
[løven] i moll maa klynke, som brølte før i dur
-
gaa til moll fra dur
-
overførtkollisjoner mellom duren fra de inntrengende og stuens moll