modernitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; moderniteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moderniteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[modærnite:´t]
BETYDNING OG BRUK
1
det å være moderne (i utseende, preg, innstilling, interesser)
; nåtidspreg
SITATER
-
[ideen om gradvis fornorskning av skriftspråket] har … just ikke nyhedens eller modernitetens interesse!
-
[et folk som ikke bevarer trærne, lever] i taabelig hæseblæst af modernitet og amerikanisme
-
de store jernbanestasjonene [har] mistet den modernitetens nimbus som heftet ved dem helt til slutten av 1930-tallet
-
moderniteten, der vitenskapelig rasjonalitet og troen på individets ukrenkelige rettigheter, i tillegg til en kapitalistisk økonomi, definerer rammene for måten å leve og tenke på(Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 10 2012)
-
lineær tid er utviklingens tid. Den tilhører moderniteten(Thomas Hylland Eriksen Syv meninger med livet 102 2022)| den moderne måten å leve på; jf. lineær
2
SITATER
-
det som lenge er blitt oppfattet som reaksjonære synsmåter, fremstår i dag som en radikal kritikk av moderniteten
-
Frans Widerberg maler midt i moderniteten, men han vet det finnes en tidløs visdom, som kunsten kan finne veier til(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
-
«den glade modernisme» – en form for diktning som er lettere, mildere, frekkere, mer fortrolig med storbyen, mer forsont med moderniteten enn den man ser hos sentrale forløpere [blant lyrikere](Kaja Schjerven Mollerin Historien om Mor Godhjerta 12 2019)