modernisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; modernismen, modernismer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
modernismen
ubestemt form flertall
modernismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[modærni´smə]
BETYDNING OG BRUK
1
retning, bevegelse som legger vekt på å være i pakt med
tidens krav og smak
SITAT
-
sette modernismens inntog i den norske skrivemåten inn i en historisk sammenheng(A-magasinet 1988/44/29/1)
1.1
moderne eller modernistisk trekk
; nydannelse
SITATER
-
Prokofief etterlignet det 19. årh.’s musikk i så høy grad at en nå og da kunne tro Tsjaikovski var komponisten. Her er ingen modernismer, ingen propaganda, bare ren underholdning(VG 27.01.1964/11)
-
noen få modernismer i ordvalg og vokabular slo inn som forstyrrelser [i teaterforestillingen](h-avis.no (Haugesunds Avis) 15.11.2012)
2
stilretning i kunst, arkitektur, litteratur og musikk
som ved eksperimenter med form søker å være i pakt med det nyeste
i tiden, og som har preget vestlig kultur fra midten av 1800-tallet
til vår tid, i snevrere forstand perioden fra ca. 1920 til 1970
SITATER
-
der findes ikke forsøk paa at lave modernisme enten i gloser eller sætningsbygning(Morgenbladet 1927/90/4/6 Nils Vogt)
-
modernismen vektlegger særlig troen på sannhet, fremskritt og vitenskap ut fra ideen om det kollektive, mens mye i postmodernismen er kritisk til slike «regler» ut fra ideen om mangfold| jf. postmodernisme
-
den (skriftlig)poetiske modernismens gudfar, Ezra Pound
-
Mahler … leker frem mot tonesproget til modernismen
-
de klassiske språkene var … forhånet av modernismen
-
da modernismen brøt igjennom [ble] portrettkunsten … nærmest bannlyst fra arenaen for seriøs kunstutfoldelse(Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
3
teologi
liberal retning innenfor den katolske kirke som bl.a.
krever større plass for den personlige religiøsitet og større frihet
for moderne metoder i bibelforskningen
SITAT
-
istedetfor den i min ungdom herskende pietisme [møtte meg nå] den begyndende religionsløse modernisme