minsten
substantiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[mi´nst(ə)n]
ETYMOLOGI
substantivering av minst, i bestemt form entall maskulinum
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
SITATER
-
[det blir] kaffekort til alle sammen, selv om minsten ikke er kommet over vuggestadiet(Aftenposten 1939/452/8/6)
-
hun hadde aldri opplevd å bli dyttet ned fra et fang fordi minsten skulle ha pupp