minstegutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd til minst
BETYDNING OG BRUK
ofte i bestemt form
yngste gutt (i en søskenflokk)
| jf. veslegutt og yngstegutt
SITAT
-
jeg minnes … da minstegutten var i lekegrind