Det Norske Akademis Ordbok

minstemann

minstemann 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd til minst
BETYDNING OG BRUK
muntlig, ofte spøkefullt
 minste (yngste) især gutt i en familie, en skoleklasse e.l.
; minstegutt
SITATER
  • dattera først, kanskje fire år, og faren med pulk til minstemann
     (Arild Kolstad Ruth 97 1972)
  • de var alle bevæpnet, faren med en Krag-Jørgensen den eldste gutten med en hagle, og minstemann med salongrifle
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)