yngstegutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
yngste gutt i en søskenflokk, familie eller gruppe av
barn
SITATER
-
de andre [barna] var nu voksne alle sammen, unntagen yngstegutten Haldor
-
en av døtrene var gått inn i telegrafen, hun bodde sørpå, den andre var gift i Amerika. Og yngstegutten drog til sjøs(Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)