Det Norske Akademis Ordbok

mimiker

mimiker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mimikeren, mimikere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mimikeren
ubestemt form flertall
mimikere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:´mikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av mime med suffikset -iker; jf. mimikk
BETYDNING OG BRUK
mimekunstner
EKSEMPEL
  • en god, dårlig mimiker
SITAT
  • Preben er en av de beste mimikerne jeg kjenner, det fins ikke det mennesket han ikke greier å ta på kornet, med det litt avlange gummiansiktet sitt
     (Espen Haavardsholm Ikke søkt av sol 118 1994)