farse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; farsen, farser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
farsen
ubestemt form flertall
farser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa`rsə]
ETYMOLOGI
fra fransk farce 'farse; komedie, spøk, narrestreker', grunnbetydning 'noe som fyller et rom mellom noe
annet', avledet av latin farcire 'stoppe, fylle'
BETYDNING OG BRUK
1
matlagning
finhakket eller malt kjøtt eller fisk rørt med melk, mel,
egg e.l., brukt til f.eks. puddinger
| jf. kjøttfarse, fiskefarse
SITATER
-
kålhodet ble lett kokt, bladene plukket av og fylt med farse og en tråd bundet om for å holde farsen på plass
-
du finner bollen med farse i kjelleren
2
teater
løssluppent intrigeskuespill med grovkornede innslag og
usannsynlige forviklinger
SITATER
-
tragedier, operaer, farcer og melodramer gaves om hverandre
-
skal man forsvare stykket og dets usannsynlige optakt, må det i allfall spilles som en løssloppen farse(Dagbladet 1931/190/2/4)
-
vi er tunge på labben i dette landet … hvilket på film resulterte i anstrengt kavende farse
-
Molière og hans komedianter spiller farsen Le docteur amoureux
-
Nationaltheatret satset regelmessig på en tysk eller fransk farse, skreddersydd etter publikums behov
-
Henrik Wergeland hadde lenge utfoldet sin ubendige kreativitet. Han hadde skrevet både farser og sørgespill(Anne-Lise Seip Demringstid 62 2007)