mig
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; miget 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
miget
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:g]
ETYMOLOGI
til mige
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt, muntlig
urin
SITAT
-
blæra mi var presset – miget måtte ut
2
overført
tøv
; tull
; piss
SITATER
-
politikk var bare noe forbanna mig
-
«Tenkte vi kunne ta en slags feiring, jeg.» Hva var det for noe ekstraordinært mig? Feiring? Det var ingenting å feire(Kyrre Andreassen Svendsens catering 142 2007)