Det Norske Akademis Ordbok

piss

piss 
substantiv
BØYNINGet; pisset
UTTALE[pis:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til pisse
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 urin
; tiss
SITATER
  • lukta av piss trengte seg gjennom alt
     (Dag Solstad 25. september-plassen 20 1974)
  • pisset var grønngult, ikke mørkegult som det av og til var om morgenen
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 86 2009)
2 
muntlig
 tøv
; tull
 | jf. sammensetningen pissprat
SITATER
  • prat ikke en masse piss med eller i nærvær av barnet
     (Arbeiderbladet 1970/218/8/4)
  • typisk sånt venstreradikalt piss
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 324 1987)
  • jeg sitter her og skriver piss som noen bladeiere tjener på
     (Mette Hansen Kasino 53 1976)
  • regnskap! For noe piss!
     (Sverre Knudsen Rask 151 1992)
  • først måtte vi sitte og snakke masse piss
     (Siri Kristiansen Siris dagbok 114 2004)
3 
muntlig, forsterkende, som førsteledd i sammensetninger
EKSEMPEL
  • pissfull, pisslei, pissredd