Det Norske Akademis Ordbok

mige

mige 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmeg, meget, miging
preteritum
meg
perfektum partisipp
meget
verbalsubstantiv
miging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mi:`gə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt míga
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, muntlig
 late vannet
; urinere
SITATER
  • – Jeg hadde både driti og migi på meg, rett i buksa uten at jeg kjente det, engang!
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 38 1960)
  • han fant ei ølflaske på golvet og miget den full
     (Jon Michelet Hvit som snø 101 1980)
  • Simon hadde blære som en hest. Han kunne mige i evigheter
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker 29 2008)