metropolitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; metropolitten, metropolitter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
metropolitten
ubestemt form flertall
metropolitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[metropoli´t:]
BETYDNING OG BRUK
om katolske og østlige kirkeforhold
erkebiskop med
myndighet over en kirkeprovins av
særlig (kirkehistorisk) betydning
| jf. patriark
SITATER
-
metropolitten bad en kort bønn og lyste velsignelsen over de tilstedeværende(A-magasinet 02.08.1930/6 Sophie Wereide)
-
en av de ledende biskoper innen østlige ortodokse kirke, metropolitt Meliton av Chalkedon(Bergens Arbeiderblad 1968/262/16/1)