Det Norske Akademis Ordbok

patriark

patriark 
substantiv
BØYNINGen; patriarken, patriarker
UTTALE[patria´rk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via senlatin patriacha, fra gresk patriarkhes 'stamfar'
BETYDNING OG BRUK
1 
en(hver) av jødenes stamfedre, særlig Abraham, Isak og Jakob (samt Jakobs 12 sønner)
EKSEMPEL
  • patriarken Abraham
2 
om forhold i det gamle Israel
 (ærestittel for) formann i jødisk synedrium
3 
kirkevesen, kirkehistorie, om ortodokse og især østlige katolske forhold
 (ærestittel for) kirkelig overhode
EKSEMPEL
  • patriarken av Jerusalem
SITATER
  • brødrene hadde hevdet at patriarken sto Gud nærmere enn tsaren gjorde
     (Jens Bjørneboe Hertug Hans 102 1972)
  • de kristne grekerne tillegger Den Hellige Ånd en stor betydning … det lærte jeg da patriarken besøkte oss [sa Cosimo de’Medici]
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 40 1985)
4 
eldre mann med faderlig utseende og vesen som hersker i sin krets
 | jf. matriark
SITATER
  • [det sies] at kærligheden gør Petrarker så let, som fæ og ladhed patriarker
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 23 1873)
  • [hennes far] var en patriark som regjerte sitt hus med hard hånd
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)