Det Norske Akademis Ordbok

merkverdighet

merkverdighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; merkverdigheten, merkverdigheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
merkverdigheten
ubestemt form flertall
merkverdigheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av merkverdig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være merkverdig
SITATER
  • den aand, som har skaffet Norges dæmring og rigsretsdefensorens indlæg den samme sørgelige mærkværdighed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 53)
  • i løpet av ganske få øyeblikk gikk det opp for henne i all sin merkverdighet: Menneskene var som dyr
     (Gerd Brantenberg Augusta og Bjørnstjerne 16 1997)
2 
merkelig person, ting eller egenskap
; kuriositet
SITATER
  • [Henrik Wergeland] hørte til byens faa mærkværdigheder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 303)
  • embryologiske merkverdigheter
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 474 1994)
  • han svømte videre og oppdaget merkverdigheter
     (Arild Nyquist Mort 63 1994)
  • merkverdigheter hun hadde opplevd i det store utland
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 87 2000)