Det Norske Akademis Ordbok

merker

merker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; merkeren, merkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
merkeren
ubestemt form flertall
merkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mæ`rkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av merke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som merker
SITAT