merker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; merkeren, merkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
merkeren
ubestemt form flertall
merkere
UTTALE[mæ`rkər]
BETYDNING OG BRUK
person som merker
SITAT
-
en duelig mærker … tager (aldri) feil paa 1/2 tomme| jf. tømmermerker, annammer