annammer substantiv BØYNINGen; annammeren, annammere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall annammeren ubestemt form flertall annammere UTTALE[ana´m:ər] ETYMOLOGI avledet av annamme med suffikset -er BETYDNING OG BRUK skogbruk, handel, om eldre forhold person som tar imot tømmer (for kjøperens regning)
