merkebærer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd merke
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold eller arkaiserende
fanebærer
| jf. merkesmann
SITATER
-
sagaene omtaler [merkesmannen] som merkebærer i kamp helt fra Harald Hårfagres tid
-
kong Olav og Erling Skjalgsson, hver med hærfølge, kommer med merkebærere og lurblåsere fra hver sine skip til møte på tunet på Ystabø for å samrå seg