Det Norske Akademis Ordbok

scherzo

scherzo 
substantiv
BØYNINGen; scherzoen, scherzoer
UTTALE[skæ´r-tso]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk scherzo, grunnbetydning 'spøk, skjemt'; jf. scherzando
BETYDNING OG BRUK
musikk
 livlig, spøkefull sats i en større komposisjon, som i den klassiske sonateform rommer en trio
; enkeltstående komposisjon av samme karakter
EKSEMPEL
  • scherzoen fra Mendelssohns musikk til «En midtsommernattsdrøm»
SITATER
  • i en mageløs scherzo saadan som kun Beethoven kan skrive den, hører man landfolkets jubel og sang
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 28)
  • den pikante scherzo [i Johan Svendsens symfoni]
     (Edvard Grieg Artikler og taler 70)
  • hva klassikerne kunne få ut av sine sparsomme rytmeskjemaer, ser en best av Haydns menuetter og Beethovens scherzoer
     (Børre Qvamme Musikk 15 1944)
  • rekken av Beethovens berømte scherzi
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 107 1948)
  • scherzoen [i strykekvartetten] har en djerv og medrivende danserytme
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)