Det Norske Akademis Ordbok

menneskehet

menneskehet 
substantiv
BØYNINGen; menneskeheten
ETYMOLOGI
avledet av menneske med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
kollektivt, især i bestemt form
 alle mennesker (opp gjennom historien)
EKSEMPLER
  • menneskehetens historie
  • en menneskehetens velgjører
SITATER
  • hvi skrider menneskeheden saa langsomt frem?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 423)
  • posten er forbindelsesledet med civilisationen og menneskeheden
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 58 1865)
     | menneskene, utenverdenen
  • udskud af menneskeheden
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 10 1877)
  • bløff panikk i menneskeheten, så kan du bli keiser
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 220 1931)
  • en pest som smitter alt: tillit, troskap, rettferdighet, kjærlighet, kvinnekjønnet, menneskeheten
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 29 1939)
  • drømmen hans om en bedre menneskehet
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 155 1950)
  • [innsenderen ville at] jeg skulle ta skjeen i en annen hånd og advare menneskeheten mot å forplante seg
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 189 1976)
     | fra artikkelen «De profundis» (1962)
  • det ble hevdet at hieroglyfene var menneskehetens første bokstaver
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
  • 70 personer … er mistenkt for å ha begått krigsforbrytelser, folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten
     (Tom Kristensen Dragen LBK 2008)
  • [mange trodde månelandingen] skulle bli starten på en helt ny æra for menneskeheten
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 46 2010)