melodikk - Det Norske Akademis ordbok

melodikk

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; melodikken, melodikker

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

melodikken

ubestemt form flertall

melodikker

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[melodi´k:]

ETYMOLOGI

avledet av melodi med suffikset -ikk

BETYDNING OG BRUK

musikk

melodilære

musikk

melodiske trekk i et musikkverk eller hos en komponist

| jf. harmonikk, rytmikk

EKSEMPEL

Siter denne ordartikkelen