melder
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; melderen, meldere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
melderen
ubestemt form flertall
meldere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me`l:ər]
BETYDNING OG BRUK
1
person som varsler, melder fra om noe
SITAT
-
en melder har ringt og opplyst at han ble forbikjørt av en Mazda i stor fart på Grinibrua(Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)