Det Norske Akademis Ordbok

mekte

mekte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmektet, mektet
preteritum
mektet
perfektum partisipp
mektet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av makt; samme ord som makte
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 ha krefter eller evner til
; være i stand til
; greie
; klare
SITATER
  • det egentlige folk var saa forsømt at det ikke mægtede at paaskjønne … friheden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 437)
  • stort en enkelts vilje mægter
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 264)