Det Norske Akademis Ordbok

makte

makte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmaktet, maktet
preteritum
maktet
perfektum partisipp
maktet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma`ktə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av makt; samme ord som mekte
BETYDNING OG BRUK
1 
ha krefter eller evner til
; være i stand til
; greie
; klare
EKSEMPEL
  • ikke makte arbeidspresset
SITATER
  • alt makter jeg i ham som gjør meg sterk
     (Fil 4,13)
  • jeg [drukner] i det daglige arbeidet her på kontoret og makter ikke mer
     (Verdens Gang 30.04.1949/3)
  • Abraham var det værst med; men de andre skulde han magte
     (Alexander L. Kielland Fortuna 268 1884)
  • [vi] magtede at avancere en 10 kvartmil om dag
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 448 1903)
  • magte vanskeligheten
     (Gabriel Scott Kilden 50 1918)
     | vinne bukt med
  • han tok fra oss sjarkene og nøtene da vi ikke lenger maktet betale avdragene
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • teknisk er [klaverkvintetten] så krevende at den er på grensen for hva amatører kan makte
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
  • [hun] sprintet det hun maktet opp den lange skråningen
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
2 
litterært, sjelden
 holde, bevege med makt
SITAT
  • [han] griber hende pludselig i struben og magter hende
     (Knut Hamsun Rosa 107 1908)
3 
litterært, sjelden
 greie å komme så langt som
; nå
SITAT