Det Norske Akademis Ordbok

mekanikk

mekanikk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; mekanikken, mekanikker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mekanikken
ubestemt form flertall
mekanikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mekani´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Mechanik, fransk mécanique, fra latin (ars) mechanica, fra gresk mekhanike (tekhne) 'mekanisk (vitenskap)', til gresk mekhane 'verktøy, redskap'; jf. maskin
BETYDNING OG BRUK
1 
læren om maskiner (og verktøy), deres konstruksjon og virkemåte
; maskinlære
SITATER
  • der var ikke ende paa alt, hvad en jurist burde vide. Ni sprog, genealogi, heraldik, karttegning, mekanik, hydraulik, medicin, theologi og alle mulige andre videnskaber
     (Henrik Jæger Illustreret norsk literaturhistorie I 296 1896)
  • han havde en naturlig begavelse for mekanik
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 153)
2 
maskiners og apparaters virkemåte
; mekanisk system
; mekanisme
EKSEMPEL
  • mekanikken i et flygel
SITAT
  • har Dere ikke set et vækkerur før? Saa er det nok bedst vi lærer Dere mekaniken
     (Vilhelm Krag Baldevin 85 1925)
3 
fysikk
 læren om bevegelse og likevekt
 | jf. dynamikk, statikk, kinetikk
EKSEMPEL
  • klassisk mekanikk
UTTRYKK
statistisk mekanikk
se statistisk
4 
overført
 mekanisme
SITATER