Det Norske Akademis Ordbok

dynamikk

dynamikk 
substantiv
BØYNINGen; dynamikken, dynamikker
UTTALE[dynami´k:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gresk adjektiv dynamikos, avledet av dynamis 'kraft'; se suffikset -ikk
BETYDNING OG BRUK
1 
evne til forandring og utvikling som kommer til uttrykk som handlekraft, energi eller bevegelse hos en person, i en gjenstand eller i samspillet mellom elementene i en sammensatt størrelse, f.eks. en gruppe mennesker
; utviklingskraft
; bevegelighet
EKSEMPLER
  • indre dynamikk
  • manglende dynamikk
  • skuespillets dynamikk
  • boligmarkedet har sin egen dynamikk
2 
musikk
 læren om styrkegradene i musikk
2.1 
måte å bruke styrkegradene på
SITAT
  • med dynamikk menes alle de forskjellige styrkegrader, fra mildeste pianissimo til tordnende fortissimo
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 22 1948)
3 
elektronikk
 forskjellen mellom de sterkeste og de svakeste delene av et elektrisk eller elektronisk overført lydsignal
 | jf. dynamikkområde
3.1 
evnen som et lydsystem har til å gjengi denne forskjellen
EKSEMPEL
  • de første CD-ene som kom på markedet, hadde dårlig dynamikk
4 
fysikk
 læren om legemers bevegelse under kraftpåvirkning
 | gren av mekanikk