mekanisme
substantiv
UTTALE[mekani´smə]
BETYDNING OG BRUK
1
(indre) sammensetning, drivverk i en maskin eller et apparat,
som ved en gitt påvirkning utfører en bestemt bevegelse
| jf. lukkemekanisme
EKSEMPLER
-
mekanismen i et urverk
-
låsen har en innviklet mekanisme
SITAT
-
kummen med den tunge mekanismen av stålbjelke og kjetting
2
(innretning, indre sammenheng og virkemåte i en) organisme,
et samvirkende hele, et system
EKSEMPEL
-
øyets mekanisme
3
overført
måte noe fungerer på
; underliggende forhold, prosess
| jf. prismekanisme, samfunnsmekanisme
4
filosofi
filosofisk system som forklarer alle foreteelser i naturen
og livet som resultat av mekaniske (fysiske og kjemiske) krefter
| jf. mekanistisk
EKSEMPEL
-
Newtons mekanisme