megling
substantiv
BØYNINGen; meglingen, meglinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
meglingen
ubestemt form flertall
meglinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me`gliŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
samtale, forhandling hvor stridende parter ved hjelp av
en tredjepart skal komme til enighet eller forlik
EKSEMPLER
-
staten vil påby tvungen megling i arbeidstvister
-
lønnskonflikten ble løst ved frivillig megling
SITATER
-
meglinger og rettslige avgjørelser
-
han har vært til megling med kona og de ikke blir enige om hvem som skal ha barnet(Vigdis Hjorth Om bare 193 2001)
-
i enkelte tilfeller må Riksmekler mekle mellom partene. Som regel er meklingen vellykket, og partene vedtar en ny tariffavtale(Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik FOKUS samfunnsfag (2013) 187)