Det Norske Akademis Ordbok

medfaren

medfaren 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmedfarent, medfarne
nøytrum
medfarent
flertall
medfarne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:´dfar(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av med og foreldet perfektum partisipp av fare, av uttrykket fare ille med
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
ille medfaren
dårlig behandlet
  • det var saa saart at [hesten] maatte bort til fremmede og kanske bli ilde medfaren
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 46 1919)
  • sykkelen [var] så ille medfaren at den ble karakterisert som totalt ødelagt
     (VG 28.06.1963/7)
  • jf.
     
    om noen år er denne hytta så ramponert og ille medfart at det neppe er husly i den
     (Bjørg Berg Kvinnelabyrinten 78 1975)
  • på gestapohuset ble han så ille medfaren at han resten av sitt liv var halvt invalid
     (Arnfinn Haga Skyggen LBK 2009)