Det Norske Akademis Ordbok

medarbeider

medarbeider 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av med- og arbeider; jf. tysk Mitarbeiter
BETYDNING OG BRUK
person som noen har til å arbeide sammen med seg (som assistent, hjelper)
 | jf. medhjelper
SITATER
  • Titus, … min medhjelper og medarbeider hos dere
     (2 Kor 8,23)
  • vi er Guds medarbeidere
     (1 Kor 3,9)
  • Røde kors-mannen Edouard Anton Frick … ble en sentral medarbeider for [Fridtjof] Nansen
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
person som er ansatt (til et bestemt arbeid) sammen med flere andre
; en(hver) av personene i en stab, en arbeidsstokk, et arbeidsfellesskap
EKSEMPLER
  • leksikonet trenger mange medarbeidere
  • over halvparten av bedriftens medarbeidere var kvinner
  • fast medarbeider
SITATER
  • nu vil han udvide sit blad, hører jeg. Jeg ved fra sikker kilde, at han søger en habil medarbeider
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 25 1886)
  • krangel og såkalt «negativ friksjon» mellom medarbeidere stjeler ressurser fra bedrifter
     (Atle Sperre Hermansen Vikariatet LBK 2008)