Det Norske Akademis Ordbok

medhjelper

medhjelper 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[me:`d-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd med-
BETYDNING OG BRUK
person som assisterer, bistår en overordnet eller en initiativtager
; assistent
EKSEMPLER
  • jeg trenger en medhjelper
  • ansette en medhjelper
SITATER
  • præsten stod just for alteret, … og medhjælperen skulde ta messehagelen af ham
  • Faraday's medhjelper måtte selv møisommelig vikle isolasjonstråd av bomull
     (Carl Fred. Holmboe Michael Faraday 34 1943)
  • hun er den som må avløse i fru Hansens disk når hennes medhjelper har fri!
     (Bjørg Berg Kråkeslottet 46 1991)