Det Norske Akademis Ordbok

materialist

materialist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; materialisten, materialister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
materialisten
ubestemt form flertall
materialister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[matəriali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk matérialiste; jf. materialisme og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
filosofi
 tilhenger av et materialistisk system
; person som har en materialistisk oppfatning av tilværelsen
 | til forskjell fra idealist; jf. sensualist
SITATER
  • du er en notorisk materialist
     (Nils Kjær Samlede Skrifter II 193)
  • jf.
     
    Debussy [står] som den første store materialist i musikken
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 224 1948)
  • er han materialist eller idealist
     (Stein Mehren Kunstens vilkår og den nye puritanismen 24 1974)
  • på 1600-tallet hadde atomisten og den mekanistiske materialisten Thomas Hobbes (1588–1679) forkastet tanken om at viljen kunne være fri
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 231 2012)
     | jf. atomist, mekanistisk
UTTRYKK
historisk materialist
  • [Pål] Steigan og [Tron] Øgrim var historiske materialister som fortolket det meste innenfor en nokså trang og deterministisk diskurs
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
person som setter pris på materielle goder
; jordbundet menneske (uten åndelige interesser)
 | til forskjell fra idealist
SITATER
  • – De er nok en gourmet av rang[?] – Naa, der findes ikke en større materialist i hele Scotland Yard
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 89 1915)
  • våre dagers materialister er asketer eller bleknebbede jomfruer i sammenligning med [Falstaff]
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 192 1939)
  • ikke så å forstå at jeg er noen beinhard materialist med null drømmer og fantasier
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)