Det Norske Akademis Ordbok

idealist

idealist 
substantiv
BØYNINGen; idealisten, idealister
UTTALE[ideali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. fransk idéaliste, tysk Idealist, engelsk idealist; se ideal og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
filosofi, kunsthistorie
 tilhenger av filosofisk eller kunstnerisk idealisme
2 
person som søker å virkeliggjøre idealer, som er drevet av idealisme
SITATER
  • naive idealister gaar tilgrunde naar de gifter sig med saa kloke, saa vidende … kvinder som du
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 243 1930)
  • Kari er en ekte idealist, hun har viet sitt liv til arbeidet for en bedre verden
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • i store trekk er det idealister som bekymrer seg for fremtidens miljø
     (Dag O. Hessen Natur 223 2008)
  • bare en tåpelig idealist tror det er mulig å endre menneskenaturen
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)