mastodont
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; mastodonten, mastodonter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
mastodonten
ubestemt form flertall
mastodonter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mastodå´nt]
ETYMOLOGI
av mast-, til gresk mastos '(kvinne)bryst', og -odont, til gresk odous (genitiv odontos) 'tann'; betegnelsen viser til kinntennenes form
BETYDNING OG BRUK
1
paleontologi, zoologi
utdødd dyr i familien mastodonter
SITATER
-
de gulnede ben av plesiosaurer og mastodonter [sover] i de dype sumper
-
funn av ben og tenner av tildels meget store pattedyr som mammuter og mastodonter(Dagen 1970/203/7/3 Hans Holtedahl)
-
hvor var det … blitt av mastodontene, de største dyr som fantes en gang i tiden?
1.1
i flertall
mastodonter
familie av utdødde elefantdyr med mange forhøyninger på
kinntennene
| vitenskapelig navn Mastodontidae
2
overført, også som førsteledd i sammensetninger
med nedsettende betydning
(altfor) stor gjenstand, bygning, institusjon, organisasjon
; jf. også gigant (med mer
positiv bibetydning)
SITAT
-
noen mastodonter av noen ubåtbunkere(Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)