Det Norske Akademis Ordbok

maskulinum

maskulinum 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; maskulinumet eller maskulinet▵, maskuliner, maskulinene
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
maskulinumet eller maskulinet▵
ubestemt form flertall
maskuliner
bestemt form flertall
maskulinene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ma´skulinum]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (genus) masculinum 'mannlig (kjønn)'
BETYDNING OG BRUK
1 
grammatikk
 hankjønn
 | til forskjell fra femininum og nøytrum
EKSEMPEL
  • substantivet «hest» er maskulinum
SITAT
  • spøkefullt
     
    [klipp] krøllene … og la ham fremtre som maskulinum
     (Johan Borgen Lillelord 11 1955)
     | som et hankjønnsvesen, som en mann
2 
grammatikk
 hankjønnsord
 | til forskjell fra femininum
EKSEMPEL
  • maskuliner, femininer og nøytrer