marskalkinne
substantiv
BØYNINGen; marskalkinnen, marskalkinner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
marskalkinnen
ubestemt form flertall
marskalkinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marskalki`n:ə]
BETYDNING OG BRUK
sjelden, om eldre utenlandske forhold
marskalks hustru
| jf. marsjallinne
SITAT
-
marskalkinne Bazaine